Fakta om Strand

Strand kommune er 215 km² i totalareal. Dette fordeler seg på ca 30 % sjø, 10 % ferskvann og resten landareal. De fleste av kommunens vel 10.000 innbyggere bor i og rundt tettstedene Jørpeland og Tau.

Topografi

Kommunen har en imponerende spennvidde av naturtyper. Mange av naturtypene er små i utstrekning, noe som gjør at en kan oppleve store kontraster over små avstander. Strand består av et forholdsvis kuppert terreng, men noen få store flate områder. Området varierer sterkt fra øyer og holmer i fjordene, via viker og rene kystlinjer og inn til fjellpreget landskap i nesten 800 meters høyde. Kommunen er preget av noen dalfører som går i øst-vest retning, samt en del større vann spredt i kommunen. Ved Tau og i Bjørheimsbygd ligger de største flate områdene i Strand, mens det mest kupperte terrenget ligger i sør-øst, øst og nord-øst av Jørpeland.

Geologi

En stor del av kommunen er dekket av grunnfjell, vesentlig granitt og gneis. Det er helst metamorfe mikroline porfyrgranitter, en nokså ensformig og gold bergart. Noen få amfibolittområder og pegmatittganger finnes, og noe paragneis, det vil si gneiser omformet av sedimenter. Det finnes et nokså klart skille mellom grunnfjell og skyvedekke i Strand. Dersom man trekker en nokså bein linje fra Jørpeland til utløpet av Tysdalsvatn, og derfra videre til området rundt Sørskår, vil man på østsiden av denne linjen finne for det meste grunnfjell (porfyrgranitt). Vest for denne linjen finnes for det meste forskjellige typer skyvedekke, hovedsaklig kvarts-feltspatgneis og noe fyllitt i tillegg til de store mengder løsavleiringer (sand, grus, leire etc.) som finnes i området fra Tau til Tysdalsvatn og over til Jørpeland. Området i og rundt Ormakam, øst for Fiskå, er et geologisk spennende område hvor man finner mikrolin granitt, som er en intrusiv dypbergart med meget liten metamorfose (omdannelse).

Flora

Det er i Strand registrert omkring 650 plantearter, og botanikken i Strand illustrerer godt spennvidden i naturtyper. Vi har innslag av kyst-, skog-, kulturmark- og fjellplanter i kommunen. Gjennom nitidig arbeid av hovedsaklig Ove S. Førland, er kommunen blant de best undersøkte i fylket mht. botanikk. Det gjenstår imidlertid enda en del "upløyde arealer", bl.a. deler av nordre Strand og på øyene. Av skjeldnere arter som finnes i kommunen, kan nevnes turt, hvit skogfrue, korallrot, fuglereir, falkebregne, taggbregne, stortveblad, fjellkvitkurle, breiflangre, knerot, vaniljerot, grov nattfiol og vanlig nattfiol.

Fauna

Dyrelivet i Strand må kunne karakteriseres som rikt, med dyr tilpasset de forskjellige naturforhold. Langs kysten finnes et rikt utvalg av forskjellige sjøfugler, som blant annet hekker på våre fuglereservater. Lengre inn i landet finnes fugler som fjellvåk, hubro, hvitryggspett, hønsehauk, fasan, lom, storfugl og orrfugl. Ellers finnes det relativt store forekomster av hjortedyr i kommunen, da særlig elg, hjort og rådyr.

Klima

Strand har et forholdsvis mildt og fuktig klima med tildels hurtige værendringer. Laveste middeltemperatur har vi i februar med 0,8°C, mens de varmeste er juli og august med 14,5°C. I sommermånedene har vi omlag 220 soltimer pr. måned eller omlag 50 timer mer enn Bergen.

Fornminner

I Strand kommune er det registrert 155 fornminner (kulturminner fra før 1537); 75 enkeltliggende gravhauger/gravrøyser, 37 gravfelt, 1 steinsetting, 2 steinlegginger, 3 bygdeborger, 3 gårdsanlegg, 3 nausttufter, 3 hellere, 4 helleristningslokaliteter, 1 dyregrav og 8 bautasteiner.

Hjem